11 Så drar de sin vei ¬og blir borte som vinden.De gjør sin egen styrke ¬til sin gud.
12 Er ikke du fra gammel tid,Herre, min hellige Gud,du som aldri dør?Du, Herre, ¬har satt dem til å straffe,du, vår klippe, ¬har sendt dem for å tukte.
13 Ditt blikk er for rent ¬til å se på det onde,og ulykke orker du ikke å se.Hvorfor bærer du da over ¬med de troløseog tier når gudløse slukerdem som er rettferdigere ¬enn de selv?
14 Du gjør med mennesket ¬som med fisken i sjøen,som med krypet uten hersker.
15 De drar dem alle opp ¬med krokog haler dem inn med not,de samler dem i garnet.Derfor er de jublende glade.
16 Derfor ofrer de til notenog brenner røkelse for garnet.For fangsten disse gir dem, ¬er fet,og nærende er føden.
17 Skal de da alltid få tømme ¬sin notog uten skånsel gjøre ende ¬på folkeslag?