1 Dette er de domsord som profeten Habakkuk fikk i sine syner.
2 Hvor lenge, Herre, ¬skal jeg ropeuten at du gir meg svar,klage og skrike til deg om volduten at du frelser?
3 Hvorfor lar du meg se urettog være vitne til ulykke?Jeg ser bare ødeleggelse ¬og vold,det kommer til strid og trette.
4 Derfor er loven maktesløs,og retten vinner ikke fram.For gudløse omringer ¬de rettvise,og dermed blir retten forvrengt.
5 Gi akt på folkene, se dere om,lamslått av undring!For mens dere lever, ¬gjør jeg en gjerning– dere ville ikke tro det ¬om det ble fortalt!
6 Se, jeg vekker kaldeerne,det harde og voldsomme folketsom farer vidt omkring ¬på jordenog tar andres boliger i eie.
7 Grufulle og skremmende er de;de avgjør selv sin rett ¬og sin ære.
8 Deres hester er raskere ¬enn leoparder,de løper fortere ¬enn steppeulver.Deres ryttere sprenger fram,deres ridehester kommer ¬fra fjerne land.Som ørnen på jakt etter føde
9 kommer de alle ¬for å gjøre voldsverk.Stridslystne går de på,de samler fanger som sand.
10 De spotter konger,og høvdinger er til latter ¬for dem.De ler av hver festning,kaster opp en voll og tar den.
11 Så drar de sin vei ¬og blir borte som vinden.De gjør sin egen styrke ¬til sin gud.
12 Er ikke du fra gammel tid,Herre, min hellige Gud,du som aldri dør?Du, Herre, ¬har satt dem til å straffe,du, vår klippe, ¬har sendt dem for å tukte.
13 Ditt blikk er for rent ¬til å se på det onde,og ulykke orker du ikke å se.Hvorfor bærer du da over ¬med de troløseog tier når gudløse slukerdem som er rettferdigere ¬enn de selv?
14 Du gjør med mennesket ¬som med fisken i sjøen,som med krypet uten hersker.
15 De drar dem alle opp ¬med krokog haler dem inn med not,de samler dem i garnet.Derfor er de jublende glade.
16 Derfor ofrer de til notenog brenner røkelse for garnet.For fangsten disse gir dem, ¬er fet,og nærende er føden.
17 Skal de da alltid få tømme ¬sin notog uten skånsel gjøre ende ¬på folkeslag?