1 Ve den blodige byen!Den er full av løgn og vold,aldri holder den opp å røve.
2 Hør svepesmell ¬og larmende hjul,galopperende hester ¬og slingrende vogner,
3 ryttere som stormer fram.Lynende sverd ¬og blinkende spyd,mengder av drepte, ¬hauger av lik,ingen ende på falne kropper– en snubler over dem.
4 Og dette skjerpå grunn av all den utukt ¬hun drev,den fagre ¬og trollkyndige skjøge.Hun gjorde folkeslag til treller ¬med sin utuktog slavebandt stammer ¬med sin trolldomskunst.
5 Se, jeg skal komme over deg,lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.Jeg løfter skjørtet opp ¬for ditt ansiktog viser folkene din nakenhetog rikene din skam.
6 Jeg kaster skitt på deg ¬og vanærer degog stiller deg til skue.
7 Alle som ser deg, ¬skal rømme fra degog si: «Ninive er herjet,hvem har medynk ¬med henne?»Hvor skal jeg finne noentil å trøste deg?
8 Er du bedre enn No-Amon,som lå ved Nilen, ¬omgitt av vann,som hadde havet ¬til festningsvollog vannet som sin mur?
9 Byen fikk sin veldige styrkefra Nubia og Egypt,Put og Libya kom den til hjelp.
10 Folket der ble likevel bortførtog måtte gå i fangenskap.Selv deres småbarn ble knustpå alle gatehjørnene.Om adelsmenn ¬ble det kastet lodd,og alle stormenn ¬ble lagt i lenker.
11 Også du skal bli drukkenså du går fra sans og samling.Også du må søke vern ¬mot fienden.
12 Alle dine festninger ersom fikentrær med tidligfrukt.Så snart en rister dem, ¬faller de nedi munnen på den ¬som vil spise dem.
13 Se, ditt krigsfolk ¬er som kvinner.Portene i landet ditter åpnet vidt for fienden.Ild har fortært ¬dine portbommer.
14 Øs opp vann før du beleires,sett borgene i stand!Tråkk mudder, stamp leire,ta mursteinsformen fram!
15 Du skal fortæres av ild,sverdet skal utrydde deg,lik gresshoppelarven ¬ete deg opp,om dere er mange ¬som gresshoppelarver,tallrike ¬som en gresshoppesverm!
16 Dine kjøpmenn er flere ¬enn himmelens stjerner.Larvene kaster hammen og flyr.
17 Dine oppsynsmenn er tallrike ¬som gresshopper,du har en sverm av skrivere.De slår seg ned på murennår dagen er blitt sval;når solen renner, flyr de bort,og ingen vet hvor de er.
18 Dine høvdinger blunder, ¬Assurs konge,dine stormenn sover.Ditt folk er spredt på fjellene,og ingen samler det inn.
19 Det fins ikke lindring ¬for din skade,ulegelig er ditt sår.Alle som får høre om deg,skal klappe i hendene.For hvem har ikke gang på gangblitt rammet av din ondskap?