1 Se, den som bringer ¬gledesbud,kommer løpende over fjellmed budskap om fred.Hold dine høytider, Juda,og innfri dine løfter!For aldri mer kommer ¬voldsmannen mot deg,han er helt tilintetgjort.
2 Når en som vil drive deg bort,rykker fram imot deg,hold da vakt i borgen,og hold utkikk langs veien.Spenn beltet fast om livet,ta deg sammen og vær sterk!
3 – Herren skal gjenreise ¬Jakobs storhetog Israels velde.For ransmenn ¬har plyndret demog lagt deres vinhager øde. –
4 Krigerne har rødmalte skjold,stridsmennene er kledd ¬i skarlagen.Vognene ¬er som flammende faklernår de stilles opp til kamp,og hestene farer urolig av sted.
5 Gjennom gatene ¬raser vognene fram,over torgene farer de ¬i susende fart.De ser ut som fakler,farer fram og tilbake som lyn.
6 Stormennene kalles fram,de snubler i farten,men styrter fram mot muren,og skjoldtaket blir reist.
7 Portene mot elven blir slått inn,og borgen vakler.
8 De stiller henne fram,kler av henne ¬og fører henne bort.Hennes piker drives av sted;de klager som duer ¬og slår seg for brystet.
9 Ninive ligner en damsom vannet renner ut av.De roper: «Stans nå, stans!»Men ingen vender tilbake.
10 Røv sølv, røv gull!Her er rikdom uten ende,en overflod ¬av all slags dyre ting.
11 Tomt og øde og plyndret!Redde hjerter ¬og vaklende knær,alle skjelver i hoftene,hvert ansikt er blussende rødt.
12 Hvor er løvenes bolig,ungløvenes hule,hvor løven ¬og løvinnen vandret,og ingen skremte løveungen?
13 Løven røvet ¬det ungene trengte,den drepte for løvinnene,fylte sine hi med bytteog sine huler med rov.
14 Se, jeg skal komme over deg,lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.Jeg lar dine vogner gå opp i røk;dine ungløver skal dø for sverd,og ditt bytte vil jeg utrydde ¬fra jorden.Dine sendebuds røst ¬skal aldri mer høres.