6 Han skrider fram, ¬og jorden rister,folkeslag skjelver ¬for hans blikk.Gamle fjell slår sprekker,eldgamle åser synker sammen.Han går fram som i gammel tid.
7 Jeg ser uhyggen hvile ¬over Kusjans telt,og teltdukene i Midjan skjelver.
8 Er du harm på elvene, Herre,lar du din vrede ramme dem,gjelder din harme havet,når du farer fram ¬på dine hester,på dine seiersvogner?
9 Du tar fram din bueog metter den med piler ¬fra ditt kogger. SelaDu kløver jorden ¬så elver renner.
10 Fjellene ser deg og skjelver,styrtregnet fosser ned,havdypet buldrer og bruser.Det løfter sin hånd ¬mot det høye.
11 Sol og måne blir i sin bolig;de flykter ¬for dine blinkende piler,for glansen ¬av ditt lynende spyd.
12 I harme skrider du fram ¬over jorden,i vrede tråkker du folkene ned.