1 Jeg løftet øynene og fikk se fire horn.
2 Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva betyr dette?» Han svarte: «Det er de horn som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»
3 Så lot Herren meg se fire smeder.
4 Da spurte jeg: «Hva er det disse smedene kommer for å gjøre?» Og han svarte: «De hornene som spredte Juda, gjorde det slik at ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem. Til jorden skal de slå hornene på de hedningfolk som løftet horn mot Juda og spredte folket.»
5 Så løftet jeg øynene og fikk se en mann som hadde en målesnor i hånden.
6 Da sa jeg: «Hvor går du hen?» Han svarte: «Jeg skal måle opp Jerusalem og se hvor bred og hvor lang byen skal være.»
7 Og se, engelen som talte med meg, steg fram, og en annen engel gikk i møte med ham
8 og sa til ham: Løp bort og si til den unge mannen der:Jerusalem skal ligge ¬uten murer,så mye folk og buskap ¬skal det være der.
9 Selv skal jeg være ¬en ildmur rundt byen,lyder ordet fra Herren,og midt i den vil jeg vise ¬min herlighet.
10 Ve, ve! Flykt fra landet i nord!lyder ordet fra Herren.Jeg har spredt dere ¬for himmelens fire vinder,lyder ordet fra Herren.
11 Ve deg, Sion, som bor ¬hos Babels datter!Berg deg ved flukt!
12 For så sier Herren, ¬Allhærs Gud,den herlige, som har sendt meg,om de folk som plyndret dere:Den som rører dere,rører ved min øyesten.
13 For se, jeg løfter hånden ¬mot dem,og de skal bli til byttefor dem som nå er deres treller.Da skal dere sanneat Herren, Allhærs Gud, ¬har sendt meg.
14 Fryd og gled deg, Sions datter!For se, jeg kommer ¬og tar bolig hos deg,lyder ordet fra Herren.
15 Den dagen ¬skal mange folkeslagslutte seg til Herren.De skal bli mitt eget folk.Jeg vil bo hos deg.Da skal du sanneat Herren, Allhærs Gud, ¬har sendt meg til deg.
16 Herren skal ta Juda i eiesom sin arvelodd på hellig jordog velge ut Jerusalem ¬enda en gang.
17 Vær stille for Herren, ¬hver levende skapning!For han har brutt opp ¬fra sin hellige bolig.