13 Og derfor takker vi alltid Gud: Da dere fikk overgitt det Guds ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Det virker nå med sin kraft i dere som tror.
14 Brødre, dere har gått i samme spor som Guds menigheter i Judea, de som har sitt liv i Kristus Jesus. For dere har måttet tåle det samme av egne landsmenn som de har måttet tåle av jødene,
15 de som drepte Herren Jesus og profetene og har forfulgt oss. De er ikke etter Guds vilje og står alle mennesker imot,
16 fordi de hindrer oss i å tale til hedningene, så de kan bli frelst. Slik fyller de sine synders mål. Men vredesdommen har til sist nådd dem.
17 For en kort tid ble vi tatt fra dere, brødre – dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vår lengsel etter dere ble så sterk at vi ble stadig mer ivrige etter å se dere igjen.
18 Derfor ville vi besøke dere igjen; jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.
19 For hvem skal vel være vårt håp, vår glede og vår hederskrans om ikke dere, den dagen vår Herre Jesus kommer, og vi står for hans åsyn?