1 Da vi ikke lenger kunne holde dette ut, bestemte vi oss til å bli alene igjen i Aten
2 og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium. Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere,
3 så ingen skulle vakle i disse trengslene. Dere vet jo selv at dette er lagt på oss.
4 Da vi var hos dere, sa vi til dere på forhånd at vi skulle få trengsler. Slik gikk det også, som dere vet.
5 Derfor sendte jeg ham til dere; jeg holdt det ikke ut lenger. Jeg måtte vite hvordan det stod til med deres tro, om fristeren skulle ha klart å friste dere, slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.
6 Men nå er Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere, med godt budskap om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere stadig med glede tenker på oss, ja, at dere lengter etter å se oss igjen, likesom vi lengter etter dere.
7 Og slik, brødre, har deres tro gitt oss trøst i vår uro for dere, midt i all vår nød og trengsel.
8 Nå lever vi, for dere står fast i Herren.
9 Hvordan kan vi så takke Gud for dere slik vi skulle, for all den glede som fyller oss for Guds åsyn, og som dere har gitt oss?
10 Vi ber inderlig natt og dag om å få se dere igjen og sette i rett stand det som ennå mangler i deres tro.
11 Måtte Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus lede vår vei til dere!
12 Og må Herren gi dere mer og mer av kjærlighet til hverandre og til alle, slik også vi har kjærlighet til dere.
13 Så skal han styrke deres hjerter, og dere skal stå uklanderlige i hellighet for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.