1 Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, hilser dem som ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet har fått den samme dyrebare tro som vi.
2 Måtte dere få nåde og fred i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og vår Herre Jesus!
3 Da vi lærte ham å kjenne som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft, gav hans guddommelige makt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt.
4 Derved har vi fått de dyrebareste og største løfter; ved dem skulle dere få del i guddommelig natur, etter at dere har sluppet bort fra forfallet i verden, det som kommer av begjæret.
5 Derfor må dere sette alt inn på at troen viser seg i rett liv, og det rette liv i innsikt,
6 innsikten i selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten i gudsfrykt,
7 gudsfrykten i brorskap, og brorskapet i kjærlighet.
8 For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt i deres kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.
9 Men enhver som mangler dette, han er nærsynt, ja, blind; han har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder.
10 Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle;
11 da skal det gis dere en full og fri adgang til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.
12 Derfor vil jeg stadig på ny minne dere om disse ting, enda dere kjenner til dem og er grunnfestet i den sannhet som er kommet til dere.
13 Jeg mener det er riktig å holde dere våkne ved å minne dere om dette, så lenge jeg er i legemets telt.
14 Jeg vet jo at det snart skal legges bort – det har vår Herre Jesus Kristus latt meg vite.
15 Og det er om å gjøre for meg at dere alltid skal huske disse ting, også etter at jeg er gått bort.
16 Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.
17 For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.»
18 Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell.
19 Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter.
20 Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd.
21 For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud.