1 Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2 Da Peter kom opp til Jerusalem, bebreidet de omskårne ham og sa:
3 «Du tok inn hos uomskårne og spiste sammen med dem.»
4 Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist:
5 Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg bad, kom jeg i henrykkelse og fikk et syn. Noe dalte ned, akkurat som en stor duk som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.
6 Jeg stirret på den og så nøye etter, og da fikk jeg se jordens firbente dyr, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7 Så hørte jeg også en røst si til meg: «Peter, ta for deg, slakt og spis.»
8 Jeg svarte: «Det kan jeg ikke, Herre, for aldri er noe vanhellig og urent kommet inn i min munn.»
9 For annen gang lød røsten fra himmelen: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.»
10 Dette hendte tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen.
11 I det samme stod tre menn utenfor huset hvor jeg bodde, de var utsendt til meg fra Cæsarea.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å betenke meg. Disse seks brødrene reiste også med, og vi kom inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvorledes han i sitt eget hus hadde sett en engel som sa: «Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit.
14 Han skal tale ord til deg som gir deg og alle dine frelse.»
15 Og da jeg begynte å tale, kom Den Hellige Ånd over dem likesom over oss i begynnelsen.
16 Da husket jeg Herrens ord, at han sa: «Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.»
17 Når Gud har gitt dem den samme gave som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, så jeg skulle kunne hindre Gud?
18 Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om og vinne livet!»
19 Under den forfølgelse som brøt løs på grunn av Stefanus, var noen av de fordrevne kommet så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de hadde forkynt Ordet bare for jøder.
20 Noen av dem, folk fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus.
21 Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren.
22 Det som var skjedd, kom også menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23 Da han kom dit og fikk se Guds nådes gjerning, ble han glad, og han oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
24 For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren.
25 Han drog så til Tarsus for å oppsøke Saulus,
26 som han fant og tok med seg til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og gav mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt kristne.
27 På den tid kom noen profeter fra Jerusalem til Antiokia.
28 En av dem, som hette Agabus, stod fram og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle ramme hele verden. Det var den som kom under keiser Claudius.
29 Da ble disiplene enige om at enhver av dem skulle gi så mye han kunne avse, for å hjelpe de brødrene som bodde i Judea.
30 Dette gjorde de, og de sendte gaven med Barnabas og Saulus til de eldste.