24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden å holde ham fast.
25 For David sier om ham:Jeg hadde alltid mine øyne ¬vendt mot Herren,for han er ved min ¬høyre side,for at jeg ikke skal vakle.
26 Derfor gledet mitt hjerte seg, ¬og min tunge jublet,og selv mitt legeme ¬skal bo med håp.
27 For du skal ikke la min sjel ¬bli i dødsriketog ikke la din Hellige gå ¬til grunne.
28 Du har lært meg å kjenne ¬livets veier,og du skal fylle meg med glede ¬for ditt åsyn.
29 Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble begravet, og den dag i dag har vi hans grav hos oss.
30 Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone.