26 Derfor gledet mitt hjerte seg, ¬og min tunge jublet,og selv mitt legeme ¬skal bo med håp.
27 For du skal ikke la min sjel ¬bli i dødsriketog ikke la din Hellige gå ¬til grunne.
28 Du har lært meg å kjenne ¬livets veier,og du skal fylle meg med glede ¬for ditt åsyn.
29 Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble begravet, og den dag i dag har vi hans grav hos oss.
30 Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans etterkommere på hans trone.
31 Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle oppstå. Han er det som ikke ble i dødsriket, og det er hans legeme som ikke skulle gå til grunne.
32 Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vitner om det.