7 Den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag.
8 Det var mange lamper i den salen ovenpå hvor vi var samlet.
9 En ung gutt som hette Eutykus, satt i vinduet. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn. Mens han satt og sov, falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Han var død da de tok ham opp.
10 Men Paulus gikk ned, la seg over ham og slo armene rundt ham. «Vær ikke urolige,» sa han. «Det er liv i ham.»
11 Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte igjen lenge, helt til det lysnet. Da drog han av sted.
12 Gutten brakte de hjem i live, og det var til stor trøst for dem.
13 Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord. Han hadde bestemt det slik, for han ville dra dit til fots.