9 Jeg mente selv en gang at det var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn.
10 Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for.
11 Rundt omkring i synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byer i utlandet.
12 Mens dette stod på, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene.
13 Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle opp omkring meg og dem som var med meg.
14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.»
15 Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.