1 Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner.
2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
3 Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,
4 og hver gang jeg ber for dere alle, gjør jeg det med glede.
5 For fra første dag og helt til nå har dere vært med i arbeidet for evangeliet.
6 Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.
7 Det er bare rett at jeg tenker slik om dere alle. For jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere har alle del med meg i nåden, enten jeg sitter som fange eller forsvarer og stadfester evangeliet.
8 Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.
9 Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft,
10 slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil på Kristi dag,
11 fylt av rettferds frukt, som skapes ved Jesus Kristus, Gud til pris og ære.
12 Brødre, jeg vil dere skal vite at det som har hendt meg, heller er blitt til fremgang for evangeliet.
13 Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker.
14 De fleste av brødrene har gjennom mitt fangenskap fått en slik tillit til Herren at de enda mer uredd enn før våger å forkynne Guds ord.
15 Det finnes nok noen som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men noen også i god hensikt.
16 De gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
17 De andre forkynner Kristus for å hevde seg og ikke med ærlige motiver, i den tro at de kan gjøre mitt fangenskap tyngre å bære.
18 Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det nå skjer med baktanker eller i oppriktighet. Det gleder jeg meg over, og jeg vil fortsette å gjøre det.
19 For jeg vet at alt dette skal bli til frelse for meg, fordi dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd gir meg hjelp.
20 Og jeg har det håp og den forventning at jeg ikke i noen ting skal bli stående med skam, men at Kristi storhet, nå som alltid før, skal bli synlig for alle og enhver ved det som skjer med meg, enten jeg skal leve eller dø.
21 For meg er livet Kristus og døden en vinning.
22 Men hvis det å bli i live betyr at jeg kan gjøre et arbeid som bærer frukt, da vet jeg ikke hva jeg skal velge.
23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre.
24 Men å bli i live er mer nødvendig for deres skyld.
25 Det er jeg viss på, og derfor vet jeg at jeg skal leve og være hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen.
26 Da skal dere i Kristus Jesus få rikelig grunn til å prise dere lykkelige for min skyld, når jeg igjen kommer til dere.
27 Så gjelder det bare at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. Enten jeg nå kommer og selv ser dere, eller jeg er borte, så la meg få høre at dere holder stand i én Ånd og med samme sinn kjemper for troen på evangeliet,
28 uten å la dere skremme av motstanderne på noen måte. Dette er et varsel fra Gud selv, for dem om fortapelse, men for dere om frelse.
29 Dere fikk den gave ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham.
30 Dere står i den samme kamp som dere før har sett meg kjempe; og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.