1 Derfor, mine elskede brødre, som jeg lengter etter, min glede og min æreskrans, stå fast i Herren, mine kjære!
2 Jeg sier til Evodia og Syntyke: Kom til enighet, som kristne!
3 Og så ber jeg deg, du som med rette heter Synzygus, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og de andre medarbeiderne mine, de som har sine navn skrevet i livets bok.
4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!
5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!
6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!
7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.