12 Jeg vendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull,
13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14 Hans hode og hår var hvitt som hvit ull eller som snø, og øynene som flammende ild;
15 føttene var som bronse glødet i en ovn, og røsten lød som bruset av veldige vannmasser.
16 I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen, når den skinner i all sin kraft.
17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:Frykt ikke! Jeg er den første og den siste
18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket.