1 Den femte engelen blåste i sin basun. Da så jeg en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Den fikk nøkkelen til brønnen som fører ned i avgrunnen.
2 Og da den åpnet brønnen, steg det opp røk som av en stor ovn, så solen og luften ble formørket.
3 Ut av røken kom det gresshopper som spredte seg over jorden, og de fikk samme makt som jordens skorpioner.
4 Det ble sagt dem at de ikke måtte skade gresset på jorden eller noe annet grønt og ikke noe tre, men bare de mennesker som ikke hadde Guds segl på pannen.
5 De fikk ikke lov til å drepe dem, men de skulle pine dem i fem måneder. Og pinen var som når et menneske blir stukket av en skorpion.
6 I de dager skal menneskene søke døden, men ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden skal flykte fra dem.
7 Gresshoppene var likesom hester rustet til krig; på hodet hadde de noe som lignet kranser av gull, og ansiktene var som menneskeansikter.
8 Håret deres var som kvinners hår, tennene som løvetenner,
9 og deres bryst var som brystplater av jern. Lyden av vingene deres var som larmen av mange hester og vogner som raser fram til kamp.
10 De hadde haler med brodd som skorpioner, og i halene deres lå makten til å plage menneskene i fem måneder.
11 Til konge over seg hadde de avgrunnens engel, han som på hebraisk heter Abaddon og på gresk Apollyon.
12 Det første ve er nå over. Men det kommer enda to.
13 Den sjette engelen blåste i sin basun. Da hørte jeg en røst fra de fire hornene på gullalteret for Guds åsyn.
14 Røsten sa til den sjette engelen, som hadde basunen: «Løs de fire engler som står bundet ved Eufrat, den store elven.»
15 Og de fire engler ble løst, de som stod klar og ventet på denne time, denne dag, denne måned, dette år, for å drepe tredjeparten av menneskene.
16 Tallet på ryttere som var i hæren deres, var tjue tusen ganger ti tusen; jeg hørte tallet på dem.
17 Og i mitt syn så hestene og rytterne deres slik ut: Mennene hadde brynjer som var ildrøde, mørkeblå og svovelgule; hestene hadde hoder som løver, og ut av munnen deres stod ild og røk og svovel.
18 En tredjepart av menneskene ble drept av disse tre plagene, av ilden og røken og svovelen som kom ut av hestenes munn.
19 For deres makt ligger i munnen, men også i halene, for halene deres ligner ormer med hoder, som de skader menneskene med.
20 Men de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om, og sluttet ikke å tilbe sine henders verk, men tilbad de onde ånder og avgudsbilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå.
21 De vendte ikke om fra sine mord og sine trolldomskunster, sitt horeliv og sine tyverier.