1 Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:
2 «Hvorfor bryter dine disipler de forskriftene vi har overtatt fra de gamle? De vasker ikke hendene før de spiser.»
3 Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt?
4 For Gud sa: Du skal hedre far og mor, og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø.
5 Men dere lærer: Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet –
6 han trenger ikke å hedre sin far eller mor. Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.
7 Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:
8 Dette folk ærer meg ¬med leppene,men hjertet er langt borte ¬fra meg.
9 De dyrker meg forgjeves,for det de lærer, ¬er menneskebud.»
10 Så kalte han folket sammen og sa: «Hør dette og forstå det:
11 Det som kommer inn i munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»
12 Da gikk disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette?»
13 Han svarte: «Enhver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli revet opp med rot.
14 Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.»
15 Peter tok da til orde og sa: «Forklar denne lignelsen for oss.»
16 «Forstår dere ennå ingen ting, dere heller?» sa Jesus.
17 «Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og ut igjen?
18 Men det som går ut av munnen, kommer fra menneskets hjerte, og det gjør mennesket urent.
19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.
20 Slikt er det som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke et menneske urent.»
21 Jesus brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus og Sidon.
22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.»
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: «Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss.»
24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.»
25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
27 «Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres.»
28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk i samme stund.
29 Jesus drog videre og kom til Galilea-sjøen, hvor han gikk opp i fjellet. Der satte han seg,
30 og store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme og vanføre, blinde, stumme og mange andre, og la dem ned for føttene hans. Han helbredet dem,
31 og folk undret seg da de fikk se stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde få sitt syn. Og de lovpriste Israels Gud.
32 Jesus kalte så disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sende dem sultne av sted vil jeg ikke, for de kan bli helt utmattet på veien.»
33 Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få brød fra her i ødemarken til å mette så mange?»
34 Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de, «og noen småfisk.»
35 Da bad han folket sette seg ned på bakken.
36 Så tok han de sju brødene og fiskene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, og disiplene gav til folket.
37 Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, og fylte sju kurver.
38 De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
39 Så lot han folket dra hjem, steg selv i båten og kom over til traktene ved Magadan.