37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru.
38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!»
39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bad: «Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40 Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time.
41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»
42 Så gikk han bort og bad for annen gang: «Min Far! Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje.»
43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.