12 Slik ba Hanna lenge for Herrens ansikt, og Eli fulgte munnen hennes med øynene.
13 For Hanna ba stille, i sitt hjerte. Bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full,
14 og han sa til henne: «Hvor lenge skal du vise deg full? Se til å få rusen av deg!»
15 «Nei, herre», svarte Hanna, «jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket. Men jeg har tømt mitt hjerte for Herrens ansikt.
16 Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne! For hele tiden talte jeg ut av min store sorg og smerte.»
17 Da sa Eli: «Gå i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.»
18 Hanna svarte: «Måtte du se med velvilje på din tjenestekvinne!» Så gikk hun sin vei, spiste og var ikke lenger så sorgfull.