1 Filisterne samlet alle hærene sine i Afek, mens israelittene slo leir ved kilden i Jisreel.
2 Filisterhøvdingene dro fram i spissen for avdelinger på hundre og tusen mann. Bakerst kom David og mennene hans sammen med Akisj.
3 Da sa filisternes feltherrer: «Hva skal disse hebreerne her?» Akisj svarte dem: «Er ikke dette David, en av mennene til Saul, Israels konge, han som har vært hos meg i over ett år? Fra den dagen han gikk over til meg og til nå har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.»
4 Men feltherrene ble arge på ham og sa til ham: «Send mannen bort! Han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham. Han skal ikke være med oss i krigen, for han kunne vende seg mot oss midt i slaget. Hvordan skulle han lettere gjenvinne sin herres gunst enn ved å bringe ham hodene av våre menn?
5 Er ikke dette David, han som kvinnene sang om mens de danset:Saul slo tusener,men David slo titusener?»
6 Akisj kalte da David til seg og sa til ham: «Så sant Herren lever, du er en ærlig mann. Jeg ser gjerne at du går inn og ut hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til nå. Men høvdingene har ikke tillit til deg.
7 Dra nå hjem i fred, så du ikke gjør noe som filisterhøvdingene misliker.»
8 David sa til Akisj: «Hva har jeg gjort? Har du hatt noe å utsette på din tjener fra den dagen jeg kom i din tjeneste og til nå, siden jeg ikke får være med og kjempe mot fiendene dine, herre konge?»
9 Akisj svarte David: «I mine øyne er du god, som en engel fra Gud. Men filisternes feltherrer sier at de ikke vil ha deg med i krigen.
10 Stå tidlig opp i morgen, både du og de av din herres undersåtter som har fulgt deg hit. Gjør dere klar og dra av sted så snart det lysner.»
11 Morgenen etter sto David og mennene hans tidlig opp og vendte tilbake til filisternes land. Men filisterne dro opp til Jisreel.