12 Da ble Saul redd David; for Herren var med ham, men Saul hadde han veket fra.
13 Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen mann. David førte hæren ut i kamp og hjem igjen.
14 David lyktes med alle sine oppdrag, for Herren var med ham.
15 Da Saul så at det gikk godt for David, ble han enda mer redd ham.
16 Men hele Israel og Juda holdt av David, for det var han som førte dem ut i kamp og hjem igjen.
17 En dag sa Saul til David: «Her er Merab, den eldste datteren min. Henne gir jeg deg til kone. Vis meg til gjengjeld at du er en djerv mann og fører Herrens kriger.» For Saul sa til seg selv: «Jeg vil ikke legge hånd på ham; det skal filisterne gjøre.»
18 David svarte Saul: «Hvem er vel jeg i Israel, og hva er vel min slekt og min fars familie, siden jeg skal bli kongens svigersønn?»