4 Han kom til noen sauekveer ved veien. Der var en hule, og Saul gikk dit inn for å gjøre sitt fornødne. Men innerst inne i hulen satt David og mennene hans.
5 Mennene sa til David: «Nå er den dagen kommet som Herren hadde i tankene da han sa til deg: Jeg skal gi fienden din over i dine hender, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.» Så reiste David seg og skar ubemerket en flik av Sauls kappe.
6 Men siden kjente David at det stakk ham i hjertet fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe,
7 og han sa til mennene sine: «Måtte Herren fri meg fra å gjøre noe slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham. For Herrens salvede er han.»
8 David snakket mennene sine til rette og ga dem ikke lov til å gå løs på Saul.Saul forlot hulen for å dra sin vei.
9 Da reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter ham: «Herre konge!» Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden.
10 Han sa til Saul: «Hvorfor hører du på folk som sier at jeg prøver å gjøre deg ondt?