2 Kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange. De drepte ikke noen, men de drev dem foran seg da de dro sin vei.
3 Da David og mennene hans kom hjem, var byen brent ned, og konene og sønnene og døtrene deres var bortført.
4 De brast i gråt, både David og krigsfolket som fulgte ham, og de gråt til de ikke orket mer.
5 De to konene til David, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel, var også ført bort.
6 Selv var David i stor fare, for krigsfolket truet med å steine ham, så bitre var de alle fordi sønnene og døtrene deres var ført bort.Men David søkte styrke hos Herren sin Gud.
7 Han sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: «Kom hit med efoden!» Abjatar brakte efoden til David,
8 og David ba Herren om råd: «Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå den igjen?» Herren svarte: «Sett etter dem! Du skal nå dem igjen og berge det de har tatt.»