7 Lag nå en ny vogn og hent to kuer som nylig har kalvet, og som ennå ikke har hatt åk på seg. Spenn kuene for vognen, men ta kalvene fra dem og la dem bli igjen hjemme.
8 Så skal dere ta Herrens paktkiste og sette den på vognen. De gjenstandene av gull som dere gir Herren til vederlag, skal dere legge i et skrin ved siden av paktkisten. Send den så av sted!
9 Se etter om den tar veien opp til grensen mot Bet-Sjemesj. Da er det Herren som har sendt denne store ulykken over oss. Tar den ikke den veien, vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare tilfeldig at dette hendte oss.»
10 Mennene så gjorde. De hentet to kuer som nylig hadde kalvet, og spente dem for vognen. Men kalvene holdt de tilbake hjemme.
11 De satte Herrens paktkiste på vognen, og dessuten skrinet med gullmusene og etterligningene av byllene.
12 Kuene tok strake veien mot Bet-Sjemesj. De fulgte samme veien og rautet hele tiden. De bøyde ikke av, verken til høyre eller til venstre. Filisternes byhøvdinger fulgte etter helt til grensen mot Bet-Sjemesj.
13 I Bet-Sjemesj holdt folket på å skjære hvete nede i dalen. Da de så opp, fikk de øye på paktkisten, og de ble glade da de så den.