9 Se etter om den tar veien opp til grensen mot Bet-Sjemesj. Da er det Herren som har sendt denne store ulykken over oss. Tar den ikke den veien, vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare tilfeldig at dette hendte oss.»
10 Mennene så gjorde. De hentet to kuer som nylig hadde kalvet, og spente dem for vognen. Men kalvene holdt de tilbake hjemme.
11 De satte Herrens paktkiste på vognen, og dessuten skrinet med gullmusene og etterligningene av byllene.
12 Kuene tok strake veien mot Bet-Sjemesj. De fulgte samme veien og rautet hele tiden. De bøyde ikke av, verken til høyre eller til venstre. Filisternes byhøvdinger fulgte etter helt til grensen mot Bet-Sjemesj.
13 I Bet-Sjemesj holdt folket på å skjære hvete nede i dalen. Da de så opp, fikk de øye på paktkisten, og de ble glade da de så den.
14 Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset. Der lå det en stor stein. De hogg i stykker treverket i vognen og ofret kuene som brennoffer til Herren.
15 Levittene tok ned Herrens paktkiste og skrinet med gjenstandene av gull som sto ved siden av den, og satte dem på den store steinen. Den dagen ofret mennene i Bet-Sjemesj brennoffer og slaktoffer til Herren.