2 Han hadde en sønn som het Saul, en staselig ung mann. Ingen i Israel var mer staselig enn han. Og han var et hode høyere enn alle andre.
3 En gang kom det bort noen eselhopper for Kisj, Sauls far. Da sa han til sønnen sin: «Ta med deg en av tjenesteguttene og dra av sted og let etter eselhoppene!»
4 De dro over Efraim-fjellene og gjennom Sjalisja-landet, men fant dem ikke. Så dro de gjennom Sjaalim-landet, men eslene var ikke der heller. Siden dro de gjennom Benjamin-landet, men fant dem ikke.
5 Da de var kommet til Suf-traktene, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss gå hjem igjen, ellers blir min far mer urolig for oss enn for eslene.»
6 Men tjenestegutten svarte: «Hør nå, i byen der bor en høyt ansett gudsmann. Alt han sier, slår til. La oss gå dit! Kanskje han kan si oss hvilken vei vi skal gå.»
7 Saul sa til tjenestegutten: «Ja, la oss gå, men hva skal vi ha med til mannen? Brødet i sekkene våre er det slutt på, og vi har ingen gave vi kan gi gudsmannen. Hva har vi vel med oss?»
8 Tjenestegutten tok til orde igjen og sa til Saul: «Her har jeg en kvart sjekel sølv; den kan jeg gi gudsmannen, så sier han oss nok hvilken vei vi skal gå.»