1 I Efraimfjellene bodde en mann som het Mika.
2 Han sa til sin mor: «De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg – jeg hørte selv at du uttalte forbannelsen – de pengene er hos meg; det er jeg som har tatt dem.» Da sa moren: «Herren velsigne deg, min sønn!»
3 Da han ga de elleve hundre sjekel sølv tilbake til moren, sa hun: «Jeg helliger disse pengene til Herren og gir dem til min sønn for å få laget et utskåret gudebilde og et støpt bilde. Nå gir jeg dem tilbake til deg.»
4 Han ga pengene til moren, som tok to hundre sjekel og ga dem til en gullsmed. Han laget et utskåret gudebilde og et støpt bilde, som siden sto i huset til Mika.
5 Mika hadde et gudshus. Han hadde laget en efod og noen terafer og hadde innsatt en av sønnene sine til prest for seg.
6 I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt.
7 Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, fra Judas slekt. Han var levitt og hadde slått seg ned der.
8 Mannen dro fra denne byen, fra Betlehem i Juda, for å finne et sted å slå seg ned. På sin reise kom han til Efraimfjellene, til Mikas hus.
9 Mika spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda. Nå er jeg på vandring for å finne et sted å slå meg ned.»
10 Da sa Mika til ham: «Bli her hos meg og vær far og prest for meg! Så skal jeg gi deg ti sjekel sølv i året og holde deg med klær og det du trenger for å leve.» Levitten kom,
11 og han gikk med på å bli hos mannen og ble som en av hans egne sønner.
12 Mika gjorde den unge levitten til prest hos seg, og han ble i Mikas hus.
13 Mika sa: «Nå vet jeg at Herren vil gjøre vel mot meg, siden jeg har fått en levitt til prest.»