5 Da sa de: «Spør Gud for oss, så vi kan få vite om den reisen vi er ute på, kommer til å lykkes.»
6 Presten svarte: «Gå i fred! Herren våker over veien dere går på.»
7 Så dro de fem mennene videre og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde sorgløst på samme måte som sidonerne: fredelig og sorgløst. Ingen som hadde makt i landet, gikk dem for nær. De var langt borte fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk.
8 Da mennene kom tilbake til brødrene sine i Sora og Esjtaol, sa brødrene til dem: «Hvordan gikk det?»
9 De sa: «Kom, la oss dra opp mot dem! For vi har sett at det er et svært godt land. Og dere sitter i ro her! Dere må ikke drøye med å dra av sted og innta landet!
10 Når dere kommer dit, møter dere et sorgløst folk, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i hendene på dere. Dette er et område hvor det ikke mangler noen verdens ting.»
11 Så tok de av sted, seks hundre tungt bevæpnede menn av Dans slekt, fra Sora og Esjtaol.