5 Fjellene smeltet for Herren, han fra Sinai,for Herren, Israels Gud.
6 I Anat-sønnen Sjamgars dager,i Jaels dager, lå veiene øde.De som var på reise,gikk på kronglete stier.
7 Landsbyene lå øde i Israel,de lå øde,før jeg, Debora, sto fram,sto fram som en mor i Israel.
8 Gud valgte ut nye ledere,da var det strid i portene,men skjold eller spyd var ikke å seblant de førti tusen i Israel.
9 Mitt hjerte slår for Israels herskere,for folket som villig møtte fram.Lovpris Herren!
10 Dere som rir på blakke eselhopper,dere som sitter på tepper,og dere som vandrer langs veien:Syng!
11 De overdøver lyden av dem som henter vannnår de forteller ved vanningsstedeneom Herrens rettferdige gjerninger,hans rettferdige gjerninger mot landsbyfolket i Israel.Da dro Herrens folkned til portene.