7 Landsbyene lå øde i Israel,de lå øde,før jeg, Debora, sto fram,sto fram som en mor i Israel.
8 Gud valgte ut nye ledere,da var det strid i portene,men skjold eller spyd var ikke å seblant de førti tusen i Israel.
9 Mitt hjerte slår for Israels herskere,for folket som villig møtte fram.Lovpris Herren!
10 Dere som rir på blakke eselhopper,dere som sitter på tepper,og dere som vandrer langs veien:Syng!
11 De overdøver lyden av dem som henter vannnår de forteller ved vanningsstedeneom Herrens rettferdige gjerninger,hans rettferdige gjerninger mot landsbyfolket i Israel.Da dro Herrens folkned til portene.
12 Våkn opp, våkn opp, Debora!Våkn opp, våkn opp, bær fram en sang!Reis deg, Barak,fang dine fiender, Abinoams sønn!
13 Da dro de ned, de som var igjen av de mektige, Herrens folk dro med meg mot krigerne.