8 Da sa Haman til kong Xerxes: «Det finnes et folk som bor spredt og for seg selv blant de andre folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra lovene til alle andre folk, og de holder ikke kongens lover. Det er ikke en konge verdig å la dem være i fred.
9 Dersom kongen finner det for godt, så la det kunngjøres skriftlig at man skal gjøre ende på dem. Ti tusen talenter sølv skal jeg da kunne veie opp og gi til tjenestemennene dine, så de kan legge det i kongens skattkammer.»
10 Kongen tok signetringen sin av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes motstander.
11 Og kongen sa til Haman: «Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.»
12 På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt sammen. På Hamans befaling ble det satt opp et skriv til kongens satraper, stattholderne i hver provins og lederne i hvert folk, til hver enkelt provins med den skriften de brukte der, og til hvert enkelt folk på det språket de snakket. Det ble skrevet i navnet til kong Xerxes og forseglet med kongens signetring.
13 Så gikk det ut brev med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og gjøre ende på alle jøder, både unge og gamle, barn og kvinner, på en og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar. Eiendommene deres skulle plyndres.
14 En avskrift av brevet skulle gjelde som lov i hver provins og kunngjøres for alle folk, så de kunne være forberedt på denne dagen.