1 Den natten fikk ikke kongen sove. Han ba dem hente krøniken over minneverdige hendelser, og de leste høyt for kongen.
2 De fant at det sto skrevet hvordan Mordekai hadde fortalt om dørvokterne Bigtana og Teresj, to av kongens evnukker, som hadde lett etter en anledning til å legge hånd på kong Xerxes.
3 Da spurte kongen: «Hvilken heder og ære har Mordekai fått for dette?» De unge mennene som tjente kongen, svarte: «Det er ikke gjort noe for ham.»
4 Så sa kongen: «Hvem står ute i slottsgården?» Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre slottsgården for å be kongen om at Mordekai måtte bli hengt på pålen som han hadde reist for ham.
5 Nå svarte kongens unge menn: «Se, det er Haman som står ute i slottsgården.» Kongen sa: «La ham komme inn!»
6 Haman kom inn, og kongen spurte ham: «Hva kan en gjøre for en mann som kongen ønsker å hedre?» Haman tenkte med seg selv: «Hvem andre enn meg skulle kongen ønske å hedre?»
7 Så sa Haman til kongen: «Den mannen som kongen ønsker å hedre,
8 skal en gi kongelige klær som kongen selv har båret, og en hest som kongen selv har ridd på, og som har fått en kongelig krone på hodet.
9 La en av kongens fremste stormenn ta hånd om klærne og hesten. De skal ta klærne på den mannen som kongen ønsker å hedre, og la ham ri på hesten over torget i byen mens de roper foran ham: Slik gjør en med den som kongen ønsker å hedre!»
10 Kongen sa til Haman: «Skynd deg, ta klærne og hesten, slik som du sa, og gjør dette med jøden Mordekai som sitter i slottsporten! Glem ikke noe av alt det du har sagt.»
11 Så tok Haman klærne og hesten, kledde Mordekai og lot ham ri over torget i byen mens han ropte foran ham: «Slik gjør en med den som kongen ønsker å hedre!»
12 Så vendte Mordekai tilbake til slottsporten, og Haman skyndte seg hjem, i sorg og med tildekket hode.
13 Haman fortalte sin kone Seresj og alle vennene sine alt som hadde hendt. Da sa vismennene og hans kone Seresj til ham: «Er han av jødisk ætt, denne Mordekai som nå holder på å få deg i kne, så kommer du ingen vei med ham. Han kommer til å bli ditt fall.»
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens evnukker. De førte straks Haman til festen som Ester holdt.