7 Ester svarte: «Det jeg ber om og ønsker, er dette:
8 Dersom kongen ser på meg med velvilje og han finner det for godt å gi meg det jeg ber om, og å oppfylle det jeg ønsker, så ville jeg gjerne at kongen og Haman skulle komme til festen som jeg vil holde for dem. Og så skal jeg i morgen gjøre som kongen sier.»
9 Den dagen gikk Haman derfra glad og fornøyd. Men da han fikk se at Mordekai, som satt i slottsporten, verken reiste seg eller var redd ham, ble Haman fylt av sinne mot ham.
10 Men han behersket seg og gikk hjem. Så ba han vennene sine og sin kone Seresj om å komme.
11 Haman la ut for dem om den store rikdommen sin, om alle sønnene sine, og om hvordan kongen hadde gitt ham høy rang og satt ham over alle stormennene og kongens tjenere.
12 Og han la til: «Jeg var dessuten den eneste som fikk komme sammen med kongen til festen som dronning Ester holdt. Også i morgen er jeg bedt til henne sammen med kongen.
13 Men alt dette har ingen verdi for meg så lenge jeg må se jøden Mordekai sitte i slottsporten.»