1 Var du som en bror for meg,en som min mor hadde ammet,da ville jeg ha kysset deg,når vi møttes ute,og ingen hadde foraktet meg.
2 Så leide jeg deg til min mors hus,hun som oppdro meg.Jeg skulle skjenket deg krydret vinog saft av granateplene mine.
3 Hans venstre arm er under mitt hode,med den høyre favner han meg.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre!Hvorfor uroer dere kjærligheten,hvorfor vekker dere den før den selv vil?
5 Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen,støttet til sin kjæreste?Under epletreet vekket jeg deg,der din mor hadde rier,der hun fødte deg.
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte,et stempel på din arm!For kjærligheten er sterk som døden,lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.Den brenner som flammende ild,en Herrens brann.
7 Veldige vann slukker ikke kjærligheten,elver skyller den ikke bort.Om noen gir alt han eierfor å kjøpe kjærlighet,møter han bare forakt.
8 Vi har en liten søstersom ennå ikke har fått bryster.Hva skal vi gjøre med vår søsterden dagen hun blir lovet bort?
9 Er hun en mur, vil vi byggetinder av sølv på den.Er hun en dør, vil vi sperre denmed en sederplanke.
10 Jeg var en mur,og brystene mine som tårn;men framfor hans øyne har jeg blittlik en som finner fred.
11 Salomo hadde en vinmark i Baal-Hamon.Han ga vinmarken bort til forpakterne,hver skulle gi hamtusen sølvpenger for frukten.
12 Min vinmark er bare min, den rår jeg over selv.De tusen er dine, Salomo,to hundre er til dem som vokter frukten.
13 Du jente som holder til i hagene,vennene lytter til din stemme.La meg få høre den!
14 Fly, min kjæreste,vær som en gasell, som en ung hjortover fjell med duftende urter!