2 Så leide jeg deg til min mors hus,hun som oppdro meg.Jeg skulle skjenket deg krydret vinog saft av granateplene mine.
3 Hans venstre arm er under mitt hode,med den høyre favner han meg.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre!Hvorfor uroer dere kjærligheten,hvorfor vekker dere den før den selv vil?
5 Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen,støttet til sin kjæreste?Under epletreet vekket jeg deg,der din mor hadde rier,der hun fødte deg.
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte,et stempel på din arm!For kjærligheten er sterk som døden,lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.Den brenner som flammende ild,en Herrens brann.
7 Veldige vann slukker ikke kjærligheten,elver skyller den ikke bort.Om noen gir alt han eierfor å kjøpe kjærlighet,møter han bare forakt.
8 Vi har en liten søstersom ennå ikke har fått bryster.Hva skal vi gjøre med vår søsterden dagen hun blir lovet bort?