1 Rettferdig er du, Herre,når jeg fører sak mot deg.Likevel må jeg snakke med degom hva som er rett.Hvorfor har de urettferdige fremgang,hvorfor er alle de troløse trygge?
2 Du planter dem, og de slår rot,de vokser og bærer frukt.Du er nær i munnen deres,men fra hjertet er du langt borte.
3 Men du, Herre, kjenner meg og ser meg,du prøver mitt hjerte, min troskap mot deg.Skill dem ut som sauer til slakting,innvi dem til dagen for drap!
4 Hvor lenge skal landet sørgeog alt som vokser på marken, tørke bort?De som bor i landet, er onde,derfor går dyr og fugler til grunne.De sier: «Han kan ikke sehvordan det går oss til slutt.»
5 Når du blir trett av å løpe om kapp med fotfolk,hvordan kan du da løpe om kapp med hester?Og er du trygg bare i fredelig land,hva har du da å gjørei Jordans krattskog?
6 Selv brødrene dine og din fars huser troløse mot deg.De roper bak ryggen din: «Det er nok!»Stol ikke på demnår de sier gode ting til deg.
7 Jeg har forlatt huset mitt,forkastet eiendommen min,gitt min elskede i fiendens hånd.