1 Da Jeremia var ferdig med å si til folket alle de ordene som Herren deres Gud hadde sendt ham med – alle disse ordene,
2 da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de frekke mennene, til Jeremia: «Det er løgn, det du sier! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dra ikke til Egypt for å slå dere ned der som innflyttere.
3 Det er Baruk, sønn av Neria, som setter deg opp mot oss for at vi skal falle i hendene på kaldeerne; og så kan de drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.»
4 Verken Johanan, sønn av Kareah, eller noen av hærførerne eller noen av folket ville adlyde Herren og bli i Juda.
5 Johanan, sønn av Kareah, og hærførerne tok med seg alle som var igjen i Juda, de som hadde vendt tilbake fra alle folkeslagene de hadde vært drevet bort til, og som ville slå seg ned som innflyttere i Juda.
6 Det var både menn, kvinner og barn, kongsdøtrene og alle de som livvaktsjefen Nebusaradan hadde latt bli igjen hos Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Neria.
7 De dro til Egypt, for de ville ikke adlyde Herren. Så kom de til Tahpanhes.
8 Herrens ord kom til Jeremia i Tahpanhes:
9 Ta noen store steiner og grav dem ned i leiren på plassen foran inngangen til faraos hus i Tahpanhes mens noen judeere ser på.
10 Du skal si til dem: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, nå sender jeg bud og henter kong Nebukadnesar av Babel, min tjener. Jeg skal sette hans trone over disse steinene som du har gravd ned, og han skal slå opp sin tronhimmel over dem.
11 Han skal komme og slå Egypt – til død for den som tilhører døden, til fangenskap for den som tilhører fangenskapet, og til sverd for den som tilhører sverdet.
12 Jeg setter ild på templene til gudene i Egypt, og han skal brenne dem opp og føre dem bort. Han plukker egypterne vekk som en gjeter plukker lus av kappen sin, og så drar han bort i fred.
13 Han skal slå i stykker steinstøttene i Bet-Sjemesj i Egypt og brenne opp templene for gudene i Egypt.