2 Juda sørger, byene visner,de bøyer seg til jorden i sorg,klagerop stiger fra Jerusalem.
3 Stormennene sender tjenerne sineetter vann.De kommer til brønnene,men finner ikke vann.De kommer tilbake med tomme kar,de dekker til hodet i skam og vanære.
4 Jorden slår sprekker,for det kommer ikke regn i landet,bøndene dekker til hodet i skam.
5 Selv hinden ute på markenforlater den nyfødte kalven,for det finnes ikke noe grønt.
6 Villesler står på snaue høyderog snapper etter pusten som sjakaler,øynene slukner,for det finnes ikke gress.
7 Herre, selv om våre synder vitner mot oss,så grip likevel inn for ditt navns skyld!Gang på gang har vi falt fraog syndet mot deg.
8 Du Israels håp,du frelser i trengselstid,hvorfor er du som en fremmed i landet,en vandringsmann som bare stanser en natt?