10 Ve meg, mor, at du fødte meg,en mann i strid og trette med hele landet.Jeg har verken gitt eller tatt opp lån,og enda forbanner de meg alle.
11 I sannhet, Herre:Har jeg ikke tjent deg til det gode,har jeg ikke bedt til deg da fienden kom,i nødens og trengselens tid?
12 Kan en bryte i stykker jern,jern fra nord, og bronse?
13 Rikdommen og skattene dinegir jeg til fri plyndringfor alle dine synder i hele landet ditt.
14 Jeg gjør deg til slave for fiendene dinei et land du ikke kjenner.For min vrede flammer som ild,mot dere er den tent.
15 Du vet det, Herre.Husk meg og ta deg av meg!Gi meg hevn over dem som forfølger meg!Vær ikke så sen til vredeat jeg blir revet bort.Vit at jeg må tåle spott for din skyld!
16 Jeg fant dine ord og spiste dem,dine ord ble til fryd for megog til glede for mitt hjerte.For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud.