18 Derfor sier Herren om kong Jojakim av Juda, Josjias sønn:Ingen holder sørgehøytid over ham og roper:«Å ve, min bror! Å ve, min søster!»Ingen holder sørgehøytid og roper:«Å ve, herre! Å ve, majestet!»
19 Han får en gravferd som et esel;han skal slepes og slenges bortutenfor Jerusalems porter.
20 Gå opp på Libanon og skrik ut,rop høyt i Basan,skrik ut fra Abarim-fjellene,for alle elskerne dine er knust.
21 Jeg talte til deg da alt gikk godt,men du sa: «Jeg vil ikke høre.»Slik var din vei fra ungdommen av,for du ville ikke høre på min røst.
22 Vinden skal gjete alle gjeterne dine,elskerne dine skal føres bort som fanger.Da får du skam og vanære igjenfor alt det onde du har gjort.
23 Du som bor på Libanonog har bygd rede i sedertrærne,som du stønner når smertene kommer over deg,rier som hos en fødende kvinne!
24 Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om du, kong Konja av Juda, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.