27 Så sier Herren:Hele landet skal legges øde,men jeg skal ikke gjøre ende på det.
28 Jorden sørger over dette,og himmelen mørkner over den.For jeg har talt og lagt min plan,jeg angrer ikke og tar den ikke tilbake.
29 Hele byen flykterfor larmen fra ryttere og bueskyttere.De går inn i krattskogenog klatrer opp på knausene.Hver by er forlatt,det finnes ingen som bor i dem.
30 Du som er ødelagt, hva vil du gjøre?Om du kler deg i skarlagen,om du pynter deg med gullsmykker,om du gjør øynene store med sminke,gjør du deg vakker til ingen nytte.De som lengtet etter deg, har forkastet deg,nå står de deg etter livet.
31 Jeg hører rop som fra en kvinne med rier,et skrik som når hun føder for første gang.Det er ropet fra datter Sion,hun gisper etter luftog strekker hendene ut:«Ve meg,jeg faller om foran mordere!»