5 Kunngjør dette i Juda,la det høres i Jerusalem,blås i horn i landet,rop høyt og si:Samle dere!La oss gå inn i festningsbyene!
6 Løft banneret! Til Sion!Berg dere, bli ikke stående!For jeg sender en ulykke fra nord,et stort sammenbrudd.
7 En løve stiger opp fra krattet.En som ødelegger folkeslag,bryter opp og drar ut fra sitt stedfor å legge landet ditt øde.Byene dine skal bli til ruinerder ingen kan bo.
8 Derfor, kle dere i sekkestrie, sørg og skrik!For Herrens brennende vredehar ikke vendt seg bort fra oss.
9 Den dagen, sier Herren,skal kongen og lederne miste alt mot.Prestene blir slått av skrekk,profetene blir målløse av redsel.
10 Jeg sa: Å, min Herre og Gud!Sannelig, du sviktetdette folket og Jerusalemda du sa: «Dere skal ha fred.»Nå rører sverdet ved strupen.
11 På den tiden skal det siestil dette folket og til Jerusalem:Vind som brenner av hete,kommer fra snaue høyder i ørkenenmot folket, min datter.Den er ikke til å kaste og rense korn i,