1 Da Jeremia var ferdig med å si til folket alle de ordene som Herren deres Gud hadde sendt ham med – alle disse ordene,
2 da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de frekke mennene, til Jeremia: «Det er løgn, det du sier! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dra ikke til Egypt for å slå dere ned der som innflyttere.
3 Det er Baruk, sønn av Neria, som setter deg opp mot oss for at vi skal falle i hendene på kaldeerne; og så kan de drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.»
4 Verken Johanan, sønn av Kareah, eller noen av hærførerne eller noen av folket ville adlyde Herren og bli i Juda.
5 Johanan, sønn av Kareah, og hærførerne tok med seg alle som var igjen i Juda, de som hadde vendt tilbake fra alle folkeslagene de hadde vært drevet bort til, og som ville slå seg ned som innflyttere i Juda.
6 Det var både menn, kvinner og barn, kongsdøtrene og alle de som livvaktsjefen Nebusaradan hadde latt bli igjen hos Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Neria.