5 Gråtende går de opp bakkene til Luhit.På veien ned til Horonajimhøres nødropene over sammenbruddet:
6 «Flykt, berg livet!»Men dere blir som en busk i ørkenen.
7 Fordi du stolte pådet du hadde skapt,og på dine skatter,skal også du bli inntatt.Kemosj må gå i eksilog prestene og stormennene med ham.
8 Den som herjer, kommer til hver eneste by,ingen by slipper unna.Dalen går til grunne,og sletten legges øde,slik som Herren har sagt.
9 Gi Moab en blomst,for det skal legges i ruiner.Byene skal bli øde,ingen skal bo i dem.
10 Forbannet er densom forsømmer å gjøre Herrens verk!Forbannet er densom holder sverdet borte fra blod!
11 Moab var trygg fra ungdommen av,lå rolig som vin over berme,ble ikke helt fra fat til fat,måtte ikke gå i eksil.Derfor har smaken holdt seg,og duften er ikke forandret.