21 Når de faller, skjelver jorden av drønnet,helt til Sivsjøen høres skriket.
22 Se, han stiger som en ørn,stuper ned og brer ut vingeneover Bosra.Den dagen skal hjertet til Edoms krigerevære som hjertet til en kvinne i barnsnød.
23 Om Damaskus.Hamat og Arpad blir til skamme,for de har fått høre et budskap om ulykkeog skjelver som det urolige havet,aldri faller det til ro.
24 Damaskus mister motet, snur og flykter.Redselen tar henne,hun er grepet av trengselog av rier som hos en fødende kvinne.
25 Forlatt er den berømte byen,min gledes by.
26 De unge mennene faller på torgene,alle krigere skal omkomme den dagen,sier Herren over hærskarene.
27 Jeg setter fyr på muren rundt Damaskus,ild skal fortære Ben-Hadads borger.