3 Herre, dine øyne ser etter troskap.Du slo dem,men de kjente ikke smerte,du gjorde ende på dem,men de nektet å ta lærdom av det.De gjorde ansiktet hardere enn steinog nektet å vende om.
4 Jeg tenkte:De er bare små og tåpelige,for de kjenner ikke Herrens vei,sin Guds rett.
5 Jeg vil gå til de storeog tale med dem,for de kjenner Herrens vei,sin Guds rett.Men de har alle brutt åketog slitt lenkene i stykker.
6 Derfor skal løven fra skogen slå dem ned,ulven fra ødemarken skal herje,ved byene ligger leoparden på lur,alle som går ut, blir revet i hjel.For lovbruddene deres er mange,gang på gang har de falt fra.
7 Hvorfor skulle jeg tilgi deg dette?Sønnene dine har forlatt megog sverget ved guder som ikke er guder.Jeg mettet dem, men de brøt ekteskapet,i horehuset rispet de seg opp.
8 De er brunstige, velnærte hester,hver mann vrinsker etter naboens kone.
9 Skulle jeg ikke straffe dem for dette,sier Herren,skulle jeg ikke hevne megpå et folkeslag som dette?