12 Deres mor står med dyp skam,hun som fødte dere, blir til spott.Se, hun er sist av folkeslagene,en ørken, tørt land, en ødemark.
13 Fordi Herren er harm, skal ingen bo der,hele landet skal bli til en ørken.Alle som går forbi Babel,skal grøsse og plystre hånligover sårene hun har fått.
14 Still dere opp rundt Babel,alle bueskyttere!Skyt mot henne, spar ikke på pilene,for hun har syndet mot Herren.
15 Løft hærrop mot henne fra alle kanter!Hun overgir seg!Støttene hennes er falt, murene brutt ned.For dette er Herrens hevn.Hevn dere på henne,gjør med henne slik hun selv har gjort!
16 Utrydd av Babel den som sår,og den som svinger sigdennår det er tid for å høste.Fra sverdet som herjer, skal hver og envende seg til sitt eget folkog flykte til sitt eget land.
17 Israel var en sau som gikk vill,løver hadde drevet ham på flukt.Først åt Assurs konge ham opp,så har kong Nebukadnesar av Babelgnagd av beina.
18 Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:Se, jeg vil straffe kongen av Babelog landet hansslik jeg straffet kongen av Assur.