42 Havet har steget opp over Babel,hun er dekket av brusende bølger.
43 Byene hennes er blitt til ørken,til et tørt og øde land.Ikke et menneske bor i dem,ingen drar igjennom dem.
44 Jeg straffer Bel i Babel.Det han har slukt,drar jeg ut av munnen hans.Folkeslag skal ikke merkomme strømmende til ham.Også Babels mur er falt.
45 Mitt folk, dra ut fra henne!Hver og en må berge sitt livfra Herrens brennende vrede.
46 Mist ikke motet og vær ikke reddenår ryktene går i landet,et rykte det ene åretog et annet det neste.Vold rår på jorden,og hersker står mot hersker.
47 Derfor, se, dager skal kommeda jeg straffer gudebildene i Babelså hele landet blir til skammeog alle drepes og faller der.
48 Himmel og jord og alt som er i dem,skal juble over Babelnår de som herjer,rykker inn fra nord,sier Herren.